Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
sterke verb
Betydning og bruk
verb som ikke får endelse i preteritum
;
Se:
sterk
Artikkelside
liste
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
lista
;
samme opprinnelse som
list
(
1
I)
Betydning og bruk
ordnet fortegnelse over personer, gjenstander, ord eller lignende
Eksempel
en
liste
over sterke verb
;
stå øverst på lista til kommunevalget
;
skrive seg på en
liste
;
sette opp en
liste
som etterledd i ord som
svarteliste
venteliste
ønskeliste
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
;
beslektet
med
størkne
egentlig
‘stiv, fast’
Betydning og bruk
solid
,
holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke
klær, sko
som tåler stor påkjenning
sterke
nerver
kraftig
,
sprek
Eksempel
være
sterk
i armene
;
sterk
som en bjørn
;
bilen har
sterk
motor
mektig
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
handlekraftig
,
fast
,
bestemt
regjeringens
sterke
mann
;
Europas sterke dame
;
være
sterk
i troen
;
ha en
sterk
vilje
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen hadde en del
sterke
scener
kraftig
,
intens
en
sterk
lyd, musikk
;
sterk
varme
;
føle
sterkt
for noe
;
sterk
storm
;
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er
sterk
nedsatt
heftig
,
voldsom
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
flink
,
god
Eksempel
(ikke) være
sterk
i regning, engelsk
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
sterk
medisin, kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap
:
Eksempel
sterke
former av adjektiv
–
ubestemte former
Faste uttrykk
sterk bøyning
form for bøyning av visse ordklasser,
til forskjell fra
svak bøyning
sterke substantiv
substantiv som ender på konsonant
eller
trykksterk vokal
sterke verb
verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside
bøyning
,
bøying
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
bøye
(
3
III
, 1)
eller
bli bøyd
Eksempel
gjøre noen
bøyninger
hver morgen
;
materialet må varmes opp for å få til bøyningen
i fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting
;
refleksjon
(1)
i språkvitenskap
: måte som et ord kan bli
bøyd
(
3
III)
på
;
system av de formene et ord kan få når det blir bøyd
;
fleksjon
Eksempel
øve på bøyning av sterke verb
Artikkelside
avlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Ablaut
, laget av J. Grimm
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: veksling av vokalen i
stammen
(
1
I)
ved
avledning
(2)
og
bøyning
(3)
av ord
;
jamfør
omlyd
Eksempel
sterke verb danner preteritum ved
avlyd
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
sterke verb
Tyding og bruk
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
Sjå:
sterk
Artikkelside
linn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’
;
innverknad frå
lin
(
3
III)
Tyding og bruk
mild
;
lite salt
Døme
linn suppe
;
linn i smaken
brukt som adverb: forsiktig
Døme
klappe lint
i
språkvitskap
: med regelviss bøying
;
svak
(2)
;
til skilnad frå
sterk
(7)
Døme
linne former av adjektiv
Faste uttrykk
linn bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum;
til skilnad frå
sterk bøying
linne substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
til skilnad frå
sterke substantiv
linne verb
i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending
;
til skilnad frå
sterke verb
Artikkelside
linne verb
Tyding og bruk
i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending
;
til skilnad frå
sterke verb
;
Sjå:
linn
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
bøying
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
bøye
(
3
III
, 1)
eller
bli bøygd
Døme
bøying
og tøying
;
bruke skrustikke og hammar til bøying
i
fysikk
: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting
;
refleksjon
i
språkvitskap
: måte som eit ord blir
bøygd
(
3
III)
på
;
system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd
;
fleksjon
Døme
øve på bøying av sterke verb
Artikkelside